Spor etter Hellesen - ett av flere temporære prosjekter i det offentlige rom i anledning Eckbos Legats 100-årsjubileum

Hellesen på Oslotrikken - Komposisjon (1927) - Foto: Clear Channel
Hellesen på Oslotrikken - Komposisjon (1927) - Foto: Clear Channel

Kubistisk kunst på Oslotrikken!

Publisert 27.03.2023

Artikkelen er merket med: Legat Eckbo

Prosjektet er en hommage til Thorvald Hellesen som er godt synlig i byen – i tråd med kunstnerens innflytelse på de karakteristiske blå trikkevognene som preger byens visuelle uttrykk.

Historien om trikken

Foto: Clear Channel

 

I 1930 fikk kunstneren Thorvald Hellesen, av sin mesen Eivind Eckbo, i oppgave å lage blåfargen til Oslotrikken. Frem til 1925 hadde det vært to selskaper som drev trikkevirksomheten i hovedstaden side om side: "Grønntrikken" som var det største selskapet og som gikk østover mot Kampen, Gamlebyen og Torshov, og "Blåtrikken" som gikk vestover mot Frogner, Majorstuen og utover Drammensveien. For "Grønntrikken" (A/S Kristiania Sporveisselskab), der tyske investorer eide aksjemajoriteten, var det et ønske om hjemkjøp blant byens politikere. Ordføreren tok kontakt med Eivind Eckbo som hadde kontakter i Tyskland og som greide å fremforhandle en god pris takket være en svak mark og stigende kronekurs. Likevel endte uenigheter mellom partifløyene med at Eckbo selv, i samarbeid med H.E. Heyerdahl og grosserer Holst, kjøpte den. I 1924 utgikk A/S Kristiania Elektriske Sporveier ("Blåtrikken") sin konsesjon, og trikkene ble slått sammen til A/S Oslo Sporveier.

Da Hellesen i 1930 laget den nye lyseblå fargen ble alle trikkene bemalt og kom til å kjennetegne bytrikkene frem til vår tid. Vi kjenner i dag fargen som Osloblå.

Om Hellesen sitt verk Komposisjon (1927)

Hellesen sitt verk Komposisjon (1927) viser hvordan kunstneren også brukte den Osloblå fargen i sine egne malerier. Verket er et av Hellesen sine mer hardkokt abstrakte bilder med en geometrisk komposisjonen bygget opp av farge og formkontraster i en plankubistisk stil. Bildet preges av spisse vinkler og brutte sirkelformer. Karakteristisk for Hellesen er også den vertikale diagonalen som særlig er med på å skape dynamikk i bildene hans, og som i hans figurkomposisjoner skaper et omdreiningspunkt for den bevegende kropp. Typisk for bildene fra denne perioden er også den ytre rammen som det øvrige motivet synes innskrevet i, og som aksentueres når den tangeres av de spisse hjørnevinklene i trekant- og firkantformene. Dette verket er likevel mer abstrakt fullendt enn andre liknende komposisjoner der formene fremstår tydelig avledet av menneskelig form eller tar opp i seg typografiske elementer.

Hellesen omtales gjerne som Norges "glemte kubist", men formspråket er også preget av orfisme og futurisme samt venn og støttespiller Fernand Léger sin mer konstruktivistiske retning i maleriet. I verkene fra 1920-tallet er innflytelsen fra Albert Gleizes særlig påfallende, både hans malerier og hans tekster om estetikk som særlig vektla det dekorative og geometriske. I disse årene gjorde Hellesen også et omfattende utsmykningsoppdrag i Sjøfartsbygningen i Oslo på oppdrag fra sin trofaste mesen Eivind Eckbo, og mot slutten av karrieren tok han også opp den anvendte kunsten. Denne vendingen mot den anvendte kunsten er symptomatisk for en utvikling i tiden da flere avantgardegrupper førte sine estetiske prinsipper over i andre formater.

Hellesens Komposisjon vises nå på siden av trikken i Oslo, og er et av flere temporære prosjekter i offentlige rom – som spor etter Hellesen – i aksen mellom Sjøfartsbygningen og Nasjonalmuseet. På trikken spiller Hellesen sitt kunstverk på lag med de Osloblå vognene, og markerer innflytelsen Hellesen har hatt på byen og dens visuelle uttrykk. Det originale bildet kan du oppleve ved å ta trikken ned til Nasjonalmuseet. Utstillingen "Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner" står fra 31. mars til 20. august 2023.